| Kommentar |
Interessen for Arktisk og nordområdene har i de siste årene økt på grunn av geopolitiske interesser og klimamessige forandringer. Men Arktis er også gjenstand for en rik litteratur, og litteraturen utgjør en viktig del av måten Arktis har blitt oppfattet på gjennom historien. I dette kurset skal vi lese både dokumentariske og litterære tekster fra 1800-, 1900- og 2000-tallet som tematiserer det arktiske på ulik vis, bl.a. reisebeskrivelser (utdrag av Fridtjof Nansens På ski over Grønland (1890), Otto Sverdrups Nyt Land (1903), Knud Rasmussens Min Rejsedagbog (1915)) og litterære verk som bl. a. Under polarlyset (Mikkjel Fønhus, 1922), I Spitsbergens vold (Lars Hansen, 1926), Expeditionen (Bea Uusma, 2013), Zona Frigida (Anna B. Ragde, 1995) eller Til Vestisen (Tor Even Svanes, 2016). Denne sjangermessige svært varierende polarlitteraturen vil plasseres i en kulturhistorisk kontekst. Videre vil vi i arbeidet med disse ulike tekstene om Arktis/skrevet i Arktis fokusere bl. a. på disse spørsmålene: Hvor er Arktis? Finnes det historisk-kulturelt ulike forestillinger om det nordlige og arktiske? Hvordan framstilles urbefolkningen og møtet med urbefolkningen? Er den arktiske diskursen en kjønnet diskurs? Med utgangspunkt i et narratologisk perspektiv (stikkord: virkelighetslitteratur/Wirklichkeitserzählungen) vil vi også diskutere grensen mellom dokumentarlitteratur og fiksjonslitteratur.
|
| Literatur |
Daniel Chartier: «Towards a grammar of the idea of north: Nordicity, winterity”, i Nordlit, nr. 22, 2007, 33-47
Peter Davidson: The idea of North (2005), kap. 1
Sherill Grace: Canada and the idea of north (2002), kap. 2 og 3
Henning Howlid Wærp: Arktisk litteratur – Fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde (2017) |
